I et forsøk på å være morsom?

Du har kanskje sett dette bildet bli delt på Facebook og andre sosiale medier. Selvfølgelig av folk som spiser kjøtt og som tror de er skikkelig morsom. Men hva er det som er morsomt med det? Jeg lurer litt på om de prøver å fortelle meg at man blir stygg av å spise sunt? Er jeg stygg? Er det det de synes er morsomt? Å basere folks verdier på utseende? Er det morsomt? Er de egentlig klar over hva de sier når de deler dette bildet?

Ved å dele dette bildet viser du

• et sjånavistisk syn på kvinner

• at utseende er viktigere enn helse

• at det er greit å mobbe

• at du har dårlig humor

Jeg tror ikke at delerne egentlig mener det slik, men jeg synes man bør være litt mer forsiktig når man deler slike bilder. Jeg merker spesielt at jeg reagerer når andre kvinner deler dette bildet. Forstår de ikke at de er med å støtte opp under et syn av at kvinner må se ut på en spesiell måte for å være velykket eller bli tatt seriøst?

Forteller bildet noe om helsen innvendig til personene på bildet? Nei. Forteller det noe om deres personlighet? Nei.

Dette er to flotte kvinner som blir bedømt på totalt feil grunnlag.
Gillian McKeith er en skotsk ernæringsfysiolog som hadde sitt eget tv-program kalt "Du er hva du spiser" og skrevet flere bøker. Hun har hjulpet mange med store helseproblemer ved å få dem til å innse hvilken skader en dårlig diett gjør med kroppen. Gillian McKeith er faktisk ikke vegetarianer, men siden hun jobber med å gjøre folk frisk, bruker hun sunn mat hvor en stor andel er plantebasert.

Gillian har en rygglidelse kalt scoliose hvor ryggraden er deformert. Dette innebærer et liv med store smerter. Hun tar ingen smertestillende, men klarer seg på riktig og næringsrik mat for å holde ut smertene. Hun mistenker at rygglidelsen kom fra dårlig ernæring som barn og ernæring er dermed blitt hennes talssak.
Hun har blitt ledd av og mobbet pga ryggen hennes hele livet. Og folk fortsetter å mobbe henne når de deler dette bildet.

En mer reel sammenligning var kanskje ikke like morsomt?

Folk elsker å høre gode ting om sine dårlige vaner. Derfor slår slike bilder an. Ved å sammenligne disse to bildene finner de seg en unnskyldning til å fortsette med de dårlige vanene sine. For man kunne like gjerne valgt et annet bildet av Gillian i sammenligningen, men hvor blir det av unnskyldningen da?
Istedet tok dem altså det verste fra den ene parten og det beste fra den andre. 

Nigella Lawson er definitivt vakker.
Hvilken dame på over 50 år, uansett kosthold, ville likt å bli sammenlignet med henne kun basert på utseende?
Nigella sier selv at hennes mat ikke er av den sunneste og for alt vi vet kan Nigella ha dårlig helse selv om hun ser flott ut.

Det finnes et hav av morsomme bilder på nettet som ikke stiller enkeltpersoner eller en gruppe mennesker i et dårlig lys, hva med å heller dele dem? Sett deg selv i andres sko og se om det fremdeles er morsomt. Det er aldri gøy å le av andre.

Oslo vegetarfestival 2013

Å, for en fantastisk dag. Oslo vegetarfestival ble avholdt på DogA i Oslo 4. mai og jeg var selvfølgelig der. I 6 timer. + etterfest.
Det kom 1800 besøkende og det var lang kø for å komme inn. Ikke for meg da, for jeg var tidlig ute og kom inn som nummer 2!
Etter en rask dotur, gikk jeg rett bort til Veganlife sin stand og allerede da var det mye folk og lang kø.
Rett og slett en kjempesuksess!

NOAH

Høydepunkter:

Veganlife sin stand. Alltid det første jeg går etter. De har så mye digg, stort utvalg og ingen toll og frakt når det er messer. Jeg savner dog en kurv å legge varene i. Siden det er begrenset hvor mye jeg klarer å holde i armene. Det tar også lang tid å registrere alle varene hos veganlife, så betalingen går tregt. Kanskje de burde vurdere strekkoder i fremtiden. På plussiden tar veganlife kort. Og det er veldig greit siden jeg bruker det meste av budsjettet hos dem.

Foredrag om blogging av Mari Hult. 
Kjempartig at hun nevnte meg og min blogg. Jeg synes hun var flink, og jeg plukket opp noen tips. Syntes det var bra hun også tok opp dette med å ikke bli utnyttet.

Gå Vegan
Gå Vegan Catering solgte en god burger. Jeg savnet litt ekstra sting i den, men alt i alt ikke så verst.

Robs racermat.
Veldig god smoothie fra Low fat high carb raw veganer Robert.

Veganmannen
Jeg kjøpte en snickerskake. Den var farlig god.

Norsk Vegetarforening solgte en ny bok. Plantebasert ernæring. Den hadde en messepris på bare 100 kroner. Men om jeg ble med i foreningen, fikk du den gratis. Jeg falt jo for den. Haha.

Holisisk forbund. Tok en kort prat og fant ut hva jeg måtte gjør for å bli medlem. Så det er noe jeg vurderer. Fikk med meg medlemsbladet så jeg kan lese litt før jeg bestemmer meg.

Veganeren og Hverdagsveganeren
Fikk hilst på disse to og vi spiste mat på Rice Bowl i Oslo og dro på etterfesten sammen. Så greie begge to.




Jeg tok ikke med fotokameraet denne gangen, men jeg hadde med videokameraet. Så jeg kortet ned en hel dag på 3 minutter i denne filmen: 

Gleder meg til neste år.

Ovnsbakt pasta med hint av mandler

Pastagrateng er populært her i huset. Jeg lager ofte DENNE, men idag ønsket jeg å prøve noe nytt. Jeg har vært litt pyse med å inkludere nøtter i maten min tidligere, men etter denne positive opplevelsen må jeg nok endre min oppfatning om at nøtter ikke er godt. For med en deilig saus av soya og næringsgjær med tekstur av mandler slo denne retten an i hele familien; Veganerne, kjøtteteren og barna.

• 500 gram fusili
• En stor neve brokkolibuketter. Jeg brukte frosne, men bruker du fersk, sleng de sammen med pastaen i et par minutter. 
• 4 veganske pølser. Jeg sverger til Wheaty Toro.
• 1,5 dl soyafløte
• 3 dl usøtet soyamelk
• 2 dl rå mandler
• 1 dl næringsgjær
• 3-4 ss raps eller solsikkeolje
• 2 ss sennep
• 2 ss sitronsaft
• 2ts paprikapulver
• 1 krm med røkt chilipulver (jeg får tak i denne på importbutikker)
• 2 kinesisk hvitløk
• salt og pepper
• Griljermel

Forvarm ovnen til 225 grader og finn fram en ildfast form stor nok til å inneholde all pastaen pluss litt til.

Kok pastaen etter anvisningen på pakken. 

Tips: Jeg pleier å ha i litt usaltet buljongkrydder i pastavannet sammen med jodberiket salt for ekstra smak. Anbefales. 

Ha fløte, melk, mandler, næringsgjær, olje, sennep, sitronsaft, paprikakrydder, røkt chilipulver og hvitløk i en kjøkkenmaskin eller blender. Kjør alt på maks hastighet til du får en så jevn saus du klarer. 

Kutt pølsene i skiver og bland sammen pasta, brokkoli, pølser og saus sammen i den ildfaste formen. Strø over med salt, pepper og griljermel. 

Stek midt i ovnen i 10-15 minutter eller til den begynner å bli gylden på toppen. 

Cirkus Arnardo

I helgen reiste jeg 112 km for å demostrere utenfor Cirkus Arnardo i Askim. 

Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, sist jeg var på Cirkus, men jeg husket jeg gledet meg veldig til å se dyrene. Jeg var ikke så intressert i elefanten faktisk, slik de fleste er- Nei, jeg var mest intressert i hestene. Jeg elsket jo hester og kunne se på dem i timesvis, drømme om dem, lese om dem. Jeg ble skikkelig skuffet. Hestene kom inn, løp rundt i ring, sparket hverandre og en akrobat gjorde noen stilige triks hun fint kunne gjort uten hestene. Som den empaten jeg var, så jeg lang vei at hestene og de andre dyrene ikke var glade. Det føltes som å løpe inn i en betongvegg. Full av forventing-BANG! Jeg utrykte min bekymring, men det ble avfeid om at dyrene selvfølgelig hadde det bra og synes nok det var kjempeartig å vise seg fram. 

Heldigvis sto noen flotte aktivister utenfor. De delte ut brosjyrer om hvordan dyrene faktisk hadde det. Jeg visste at jeg hadde rett og cirkuset hadde mistet sin magi. Det gikk fra å være et sted fylt med glede og spenning, til et sted som fikk det til å knipe hardt i magen min. Jeg dro aldri tilbake.

Bortsett fra å stå utenfor. 

Nå er det nemlig jeg som prøver å vekke empatien i barna. De som ser oss, blir bekymret for dyrene, og som blir løyet for av foreldrene. 

Det er ikke bare lett å stå der. Du får høre de merkeligste kommentarer, sure folk som blir minnet på om sin dobbelmoral, folk som blir sjokkerte, men allikevel går inn. Jeg håper at de ihvertfall tar en titt på dyrene og kjenner på hva hjertet forteller istedet for å håpe, eller påstå at vi tar feil. 

Etter å ha delt ut brosjyren "Tvunget til å underholde", tok vi oss en liten rundt rundt for å se om vi så noe. Arnardo prøver å skjule dyrene best mulig, men vi så kamelene og elefanttraileren. Stakkars elefanten. Innelåst i mørket.

I laugh at the fool that gives me blood-money

Det er ikke tilfeldig at elefant-treneren alltid har noe i hendene under oppvisningen. Det er en substitute for elefantkroken. En krok som er laget for å gi elefanten vondt på sårbare steder. Når elefanten blir trent med smerte, trenger den bare en bevegelse under showet med noe som ligner for at dyret skal huske smerten og adlyde. Kroken kan bli byttet ut med pisk, glitrende staver, eller som Merano: en rose. Alt for at du ikke skal se hva som egentlig foregår. 

Elefanten er et sosialt dyr, men Arnardo har bare én. Mens de frie elefantene kan ha revir på over 80 kvadratkilometer, lever cirkuselefantene altså i en trailer. 

Traileren hvor elefanten befinner seg. Uten muligheter til å gå ut.

Allikevel er det visst vi som tar feil, vi som har en agenda, vi som kommer med propeganda. Fordi vi snakker på dyrs vegne. Vi som ikke trenger å lyve for å tjene penger. Vi, sammen med elefant-eksperter, vetrinærer, ja selv dyrehager sier de sliter med å kunne tilby gode forhold til elefanter, vi tar alle feil for du vet selvsagt bedre enn alle sammen. Du som fortalte ditt barn at du var uenig med oss da han ble bekymret.

Kameler

Kameler er hjemmekjære dyr, men på cirkus blir de fraktet fra et sted til et annet. Kamelene vi så hadde lite plass og ingen mulighet for mosjon. Den ene kamelen hadde en tom pukkel og kraftig hårtap. Mer enn det de andre kamelene hadde. Jeg kan ikke mye om kameler, men det så ikke normalt ut.
Ca 40 minutter etter show-start var det to damer som kom ut med en gutt på rundt halvannet år. Der virket som om de dro pga høy lyd. Musikken var høy selv for oss som sto utenfor. Må jo være tortur å ha god hørsel der inne. Slik som elefanter, hester, hunder.. Ja, dere skjønner hva jeg vil frem til. 

15 km for å rive ned plakter

Søndag hadde det dukket opp mange Anardo-plakater i mitt nærområde. Jeg tok meg derfor en joggetur. Satt en liten sekk på ryggen hvor jeg hadde et par NOAH-plakater, ca tjue Tvunget til å underholde-brosjyrer, en tapetkniv og tape. 

Det var en veldig givende joggetur, jeg løp til jeg så en plakat, rev den ned og fortsette til den neste. Noen steder hadde Arnardo hengt opp plakat på postkassestativ. Der putter de også oppi rabattkort. Her stoppet jeg opp og puttet oppi brosjyren i tillegg. De forsvant fort.
De første 7 km gikk kjempegreit. Kom fram til området cirkuset skulle komme, hang opp en "Ja - til cirkus uten dyr"-plakat, for å vise Arnardo at jeg hadde vært der, før jeg løp en annen vei hjem og fortsatte å rive ned. Hjemveien var tung, men jeg tror aldri jeg har vært så motivert for å løpe noengang.

Jeg så på plakatene at de har due-show i år. Tør ikke engang tenke på hvor trangt disse fuglene må ha det.

Arnardo i Oslo

I dag kommer Arnardo til Oslo. Da vil jeg stå utenfor Cirkuset på Tøyen og igjen vise Arnardo, politikere og puplikum at dyrene ikke er alene.

Jeg håper du står sammen med oss.

Vinneren er

Det har gått en uke og det er på tide å annonsere vinneren av bursdagskonkurransen.

Takk til alle som delte sin historie. Det er ikke alltid det et enkelt å skille seg ut, selv når det er pga etisk overbevisning. Heldigvis blir det lettere etterhvert, men det gjør ingenting å kunne stille opp med noen tips og triks.
Tors innlegg knuste hjertet mitt:

Min verste opplevelse med carnister tror jeg må være en gang på skolen. satt i klasserommet i friminuttet og plutselig satte folk seg i en sirkel rundt meg og alle begynte å bombardere meg med spørsmål om veganisme og kritisere det. tror vi satt der i ca. en halvtime; de kritiserte veganisme og kom med synsinger, helt usaklige argumenter (ala "men kua må jo melkes") og null fakta. jeg prøvde å svare og bryte ned argumentene deres så godt jeg kunne. vet ikke hva som skjedde. jeg er vanligvis ikke en person som gråter (kan ikke huske sist jeg gråt utenom det) eller viser følelser, men knakk plutselig sammen og begynte å hylgrine. tror rett og slett bare det ble for mye for meg, og sjokkerende at så mange rundt meg støttet drap av vennene mine (dyrene).

For en grusom opplevelse. Jeg håper aldri du vil oppleve noe slikt igjen, men skulle det skje inneholder denne boken et mektig verktøy: Hvordan stoppe en samtale.

Kontakt meg med din adresse, så skal jeg sende deg boken.

Oslo Vegetarfestival nærmer seg med stormskritt!

Tenk! Imorgen er det bare 3 uker til Oslo Vegetarfestival. Jeg gleder meg masse.
En dag stappet med inspirerende foredrag, fristende kokkekurs, mat fra noen av landets beste vegetarkokker, smaksprøver og mye annet spennende. Som shopping! Fra utstillere som:

Carina Hultin Dahlmann og juicydrops - Gjett om jeg skal drikke juice. 

Det lille kakehuset, av Veganista og Veganmannen - Hellige banan! KAKER!

Gå Vegan - Jeg fikk ikke prøvd disse på fjorårets vegetarfestival. Angret virkelig. Men i år!

Holistisk Forbund - Som holist bør jeg kanskje ta en prat med dem. 

Nettverk for dyrs frihet - Kanskje de har noen flere t-skjorter som jeg kjøpte på julefestivalen.

Norsk Vegansamfunn - Pleier å ha med seg kjeks og kaker. Håper de har det i år også.

Norsk Vegetarforening - Bøker i fleng!

Robs Rå Racermat - Aner ikke hva du har planer om Rob, men du vil se meg!

Sunkost Gunerius - Junkfood fra helsekosten. Ironisk, men who cares!

Veganlife - Kommer til å blakke meg her.

Vegetarbloggen - Cupcakes og kokkekurs på samme dag? Kan det bli bedre?

Waffle Hut - Deilige vafler! Klarer vel å presse ned en vaffel til? 

Og mange flere! Se hele utstiller-listen her: http://oslovegetarfestival.no/utstillere

Det vil også være flere foredrag og kurs. Jeg klarer nesten ikke å velge. 

12:00 MAJOBO - mat og jord, der du bor
Det hadde vært veldig intressant å få med seg. Eier ikke plantetekke, så jeg suger til meg all kunnskap. 

13.00: VEGETARBLOGGING PÅ 1-2-3
Bloggetips kan jeg alltids få nytte av.

16.00: VEGANMAT FOR GRAVIDE OG SMÅ BARN
Dette er jo som skapt for meg.


17.00: ET BEVISST KOSTHOLD GJENNOM RAW FOOD
Hvis jeg rekker, tror jeg at jeg kanskje skal sjekke ut denne også. Jeg er ikke raw, men jeg er nysgjerrig.

15.00: CUPCAKEKURS
Jeg har aldri laget en cupcake i hele mitt liv. Kanskje jeg blir inspirert til å begynne?

Se hele programmet her: http://oslovegetarfestival.no/program

Oslo Vegetarfestival arrangeres på DogA (Norsk design- og arkitektursenter) i Oslo. DogA ligger i Hausmannsgate 16, rett ved Jacobs Kirke.

Bildene er fra www.oslovegetarfestival.no

Bloggen har bursdag. Vi feirer med konkurranse!

Bloggen min fyller et år omtrent på denne tiden. 

Har det gått et år allerede? Jeg hadde en litt treg start, visste ikke helt hva jeg skulle fokusere på. Mor og barn, veganismen eller bare mat? Samtidig så var jeg jo veldig fersk i dette med matlaging. Jeg visste ikke hvor mye jeg skulle utgi av meg selv og barna. Jeg var redd for å få tullete kommentarer fra karnister. Men på veien løsnet det litt etter litt. Begynte å rive meg litt løs fra komfortsonen, lærte meg mer om matlaging, fikk to barn å skrive om. Nå begynner bloggingen å bli morsom.

Jeg er klar over at målgruppen min ikke er den største, men skal man skrive blogg, må jeg skrive om det som engasjerer meg.

Konkurranse

Jeg leste nylig boken Living Among Meat Eaters: The Vegetarian's Survival Handbook av Carol J. Adams og jeg synes den hadde så mange gode råd at jeg vil gi den bort til noen. En ny versjon altså, ikke min utleste.

Det jeg likte best med boken var hvordan forfatteren putter ikke-vegetarianerne i forskjellige katergorier etter hvordan de reagerer på at du er vegetarianer. Det er ganske morsomt å se hvor likt folk reagerer, og du vil garantert kjenne igjen de du har støtt på, slik som sabotøren, kontrolløren, den fiendtlige og andre kjøtteter-forsvar.

Hun forklarer også hvordan ikke-vegetarianerne setter merkelapper på deg for å unnskylde sin egen kjøttspising ved å kalle deg for puritaner eller Bambi-vegetarianer. Adams gir råd om hvordan du kan snakke med kjøtt-spisere og ikke minst hvordan du kan unngå å snakke med dem. Boken har også 70 sider med veganske oppskrifter, dessverre uten bilder. 

For å få denne boken trenger du bare gjøre 1 ting:

Fortell din verste opplevelse du har hatt med ikke-vegetarianere her i kommentarfeltet (i sammenheng med vegetarismen altså).

Du trenger ikke være veganer, men du må være vegetarianer. Boken er tross alt rettet mot vegetarianere og veganere så du vil ikke få mye ut av den om du spiser kjøtt.

Så må vi vel sette en tidsfrist da. Jeg plukker den beste, eller verste i dette tilfellet kanskje, historien om 1 uke.

Siste frist blir altså 17. april 2013.

Ikke glem å legge igjen en måte jeg kan kontakte deg på.